Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sprangstevne’

I dag var det klart for Norgesserien, og lagkonkurransen. Fossum hestesportklubb har klart å skrape sammen ett lag i 3. divisjon (95 cm, siden 1m), og vi var alle lykkelige for at vi hadde et lag. Laget ble litt amputert i siste liten da Linn og Tommy ikke kunne være med likevel, men de 3 gjenværende trøtte tryner gir seg ikke. Med  bare 3 på laget var alle tellende, men det var ikke dermed sagt at vi var doomed. Vi kronerullet startavgiften, siden klubben er helt nyoppstartet og økonomien foreløig er litt nyfødt.

I forkant av stevnet fløy det noen meldinger frem og tilbake «Fock, det er feil og stil! Husk fletter» «Hey, ikke glem å hilse på dommeren» «OOohhhh folks, ikke glem å stille klokken!» Så, søndag morgen, i praksis en time for tidlig etter at klokken hoppet over en time i løpet av natten, stod det 3 jenter i stallen og flettet, bannet og vimset rundt i halvsøvne. Vet noen forresten hvor mange ganger en oransj hest klarer å riste på hodet i løpet av 10 fletter? Og hvor mange grimaser i alle retninger den klarer å gjøre på samme tid? Det er MANGE!

Lise og Ape ( Madini ) var førstemann ut for Fossum Hestesportklubb. Foto: Kristine B Dommerud

Lise og Ape (Madini) var først ut på laget, og han og Lise gjorde en super innsats og red en bedre runde enn de noen gang har ridd tidligere. De fikk dessverre 2 bommer ned, men de skal ikke henge med nebbet av den grunn. Runden var kjempefin! Nestemann ut var Cathrine og Germanica, sorry Garcia som speakeren uttalte det i går. De kom seg igjennom banen, dog med litt innspill på rideveiene fra Garcia selv, og endte med 12 feil. Lise og Cathrine fikk rett under 60 stilpoeng, jeg tror ikke dommeren kan ha sett flettene :p

Cathrine og Germanica W var ute som nr 2. Foto: Kristine B Dommerud

3. mann på laget var spøkelset Linn som ikke var tilstede, før det så var klart for dreggen på laget, Meg og Lille Oransj. Oransj hadde ennå tyngre sko i dag enn han hadde i går, og vi fikk bare ta det som det kom. Jeg var likevel ganske sikker på en feil fri runde i 95 cm. Det var litt deilig å bare skulle krølle igjennom en bane med små hindre og ha en enkel oppgave på et stevne. Lille Oransj satte nok pris på det. Vi halte oss over målstreken med 0 feilpoeng og 71,5 stilpoeng, som faktisk var dagens nest beste resultat. Vi ble ridende litt under tempo, men hadde jevn takt hele veien, og Oransj gjorde som han fikk beskjed om. Og jeg husket å hilse på dommeren! og dro inn en 9`er på innridning. 7`er på det meste annet. Laget endte til slutt på 7. plass av totalt 11 startende lag med 20 feilpoeng og en haug stilpoeng.

Med oss på stevnet hadde vi også hoff-fotograf, Kristine Blomvik Dommerud. Det er hun som har tatt alle de fine bildene! Vi hadde også med Tarkus-eier Mia og sjøfør for den hvite bilen, Jan, og eminent hestepasser og overoppsynsmann, kremt dame; Tove.

UllVott og Lille Oransj, helt sikre på å ikke rive hinder nr 4. Foto: Kristine B Dommerud

UllVott og Lille Oransj, på vei over hinder nr 5. Foto: Kristine B Dommerud

Advertisements

Read Full Post »

Jeg skal innrømme at det var ikke tykke tråden før jeg ikke reiste i dag. Bare tull egentlig, men jeg var bare sikker på at det kom til å gå til «der djevelen bor» og et par hakk videre. Jeg vet ikke hvor det kom fra. Men Ullvott, ta deg sammen, reis! Dette er bare tull. Dessuten trenger du denne 1,20 klassen i dag! Jajaja, jeg skal reise! Så, da pakket jeg i full fart og reiste avgårde. Med langhåret hest som skulle hatt fletter og utstyr som skulle vært pusset…. Jaja, detaljer.

Ankom Drammen i noe jeg trodde var dårlig tid. Vel… jeg fikk ca 2 timer på en stol før jeg trengte å tenke på  noe som helst! Men det er vel som regel sånn det er, hver eneste gang. Man regner seg frem til ca riktig tid, blir usikker og reiser mye tidligere. Så viser det seg at man hadde rett igjen. Og man lærer aldri! Mia var kjempesøt og spratt ut av bilen til sin far i det jeg reiste og lurte på om jeg ville ha med selskap. Jaaaaaaaaaaaaaa!!!! og så kom Christian og tok bilder!! Takk! Og jeg fikk endelig hilst på Berit (Hestefoto.no) med penisforlengeren (det lange objektivet) som jeg har sett så mange ganger rusle rundt på stevneplassen.

Konkurransebanen. Her fra 1.10 klassen som gikk før min klasse.

Banen vi skulle ri var helt OK. Det var en del linjer, både rette og brutte, og det var en teknisk fin og morsom bane å ri. Så da var det bare å snuble ut og ta på hesten både sete og ratt, før man klatret på plass, litt i overkant tidlig viste det seg. Så da fikk vi ruslet rundt i solen en stund. Lille Oransj rolig som en koalebjørn ved midnattssol, og UllVott sulten som en vanskjøttet bjørn. Men det var sol! Og det varmet et UllVott hjerte når hun endelig kom inn på oppvarmingen og hørte flere på sidelinjen snakke om Oransj og hvor fin han er, og «se på den hjerterumpa». Jaaa, klart han er fin 😀 Dessverre var ikke Oransj helt i slaget i dag. Han var slapp og daff, men gjorde likevel jobben sin. Jeg ga tidlig opp å prøve å få han igjennom i nakken, men konsentrerte meg heller om å ha han mellom tøyle og skjenkel og bare bli gjennomvarm i kroppen.

Vel inne på banen fikk vi raskt startsignal og red rett mot første hinder. Lille Oransj lå fint i hånden og gikk i stabilt tempo og var ikke vanskelig å ri på. Men han var ikke helt fremme der han skulle være, og når jeg red frem så bare gravde han seg ned foran. Jeg valgte derfor å safe litt og ri litt under normalt tempo. Dette førte med seg at det ble vanskeligere å gå av stort når det var nødvendig og vi fikk først ett riv på en oxer hvor vi kom litt dårlig ut av svingen og jeg valgte å legge han helt i bunnen. Fortsatt friskt i minne saltoen, med hest, fra Drøbak i fjor sommer. Videre traff vi neste hinder, før piloten glemte å ri litt i en sving, ut mot utgangen, og vi bommet heeeeelt inn i kombinsjonen. Dette førte til at vi måtte ha 2 steg istedenfor ett, og der er Oransj flink. Så det ble ett på skrå mot høyre, ett inn igjen mot venstre og vips karret vi oss over begge hindrene , og kunne fortsette.

Vi kom i mål med 2 riv, og en noe knotete runde. Men tatt dagsformen i betraktning så gjorde Lille Oransj en super jobb i en noe krevende 1,20 klasse, og jeg kan faktisk ikke annet enn å være fornøyd med han.

Vel ute av ridehuset er det vanlig prosedyre. Hopper av hesten, løsner gjorden, løsner neseremmen og skritter han ut mens jeg går vedsidenav. Og der vi rusler sammen så går UllVott og prater med vennen sin, og i dag var intet unntak. Noen ser kanskje litt rart på oss, men vi later som om vi ikke ser det… Jeg må da kunne prate med vennen min. Lille Oransj er bare helt fantastisk.

Så i morgen er det laghopping og vi skal ut i 95 cm. Og jeg gleder meg! Det skal bli kos å ri en lavere klasse og bare kose oss, og Oransj får gått ett stevne med en lett oppgave. Dessuten skal han få selskap av Ape på hengeren!!

Og til opplysning så var Berit Bye tilstede i deler av 1,10 klassen, 1,20 klassen og vel også 1,30 klassen i dag? Og bildene kan sees og kjøpes fra Hestefoto.no Berit er kjempeflink og har mye fine bilder!

Verdens fineste hest!

hinder nr 4. Og det ble et kjemperiv!! Her la jeg han helt i bunnen da jeg feiget ut på å gå av stort. Oransj går likevel på og gjør jobben sin, med ett stykk UllVott i nebbet. Unnskyld Oransj!

 

Hinder 6B, et under at vi kopom oss over!

Hinder nr 8 i kjent Oransj-stil "her kommer jeg, ørene på topp"

Read Full Post »

Endelig var dagen kommet, og vi skulle på sprangstevne igjen. Vi hadde meldt årets første 1,20 klasse, og det var 3. gangen poden skulle ut i 1,20 innendørs, dog teller nesten Hønefoss som utendørs ettersom hallen der er såpass stor. Alt var gjort klart i går, utstyret pusset, hesten ordnet og det var bare småting som gjenstod for dagen i dag.

Solen vekket meg tidlig om morgenen med sitt strålende skinn inn vinduet over hodet mitt, og dagen startet veldig bra. Vel ankommet stallen etter å ha plukket opp Christina, vår eminente medhjelper og selskap for dagen, så hadde jeg god tid før vi skulle reise. Hr Oransj ble pusset etter alle kunstens regler, og en heller uregjerlig og i overkant mye hårmengde ble til en forandring flettet opp.

Vel fremme viste det seg at vi ikke kom et minutt for tidlig, selv om vi var redde vi hadde kommet for sent, og utstyret var på den Oransje på rekordtid og det bar rett inn i oppvarmingshallen. Her var det både skumle døråpninger, traktorer, valsemaskiner og sist men ikke minst, en høyttaler!!! Med litt knapt med tid var det bare å konsentrere seg om å få hesten sånn nogenlunde på plass og gjennomvarm i kroppen og det var ikke tid til å få han ordentlig igjennom og til å slappe av, men vi rakk det vi trengte, og det ble raskt vår tur, ut som nr 2.

Inne på banen visste Oransj som vanlig hva han skulle gjøre og satte avgårde i godt tempo. Bedømningen var A:0, som betyr at det går på tid allerede i grunnomgangen, så det passet oss bra.  Vi var ganske enige om at et høyt grunntempo var fint i dag. Dessuten var Oransj lydhør og fullt kontrollerbar selv om han løp litt mer enn normalt. Hinder 1, 2 og 3 gikk som en lek. Men når vi kom mot nr 4 så valgte jeg å safe litt ved å gå på 6 steg og brutt linje, fremfor å gå på 5 steg, rett linje og hoppe oxeren i enden litt skrått. Det kunne jeg angre på. Med det høye grunntempoet ble det akkurat i minste laget for 6 steg og jeg tok litt tilbake i brytningen, og akkurat da smalt det til på tribunen rett vedsidenav oss, og Oransj satte på bremsene for fullt, ennå 10-15 meter igjen til hinderet. Jeg klasket han frem, han tok et forsiktig steg til fremover før det kom en lyd til og han kastet seg til venstre 5-6 meter foran hinderet og løp andre veien igjen… Det er så typisk han, redde seg den som reddes kan og siden det var trygt der vi kom fra så løper vi tilbake, det er ingen skam å snu har han lest.  Jeg visste ikke om jeg skulle le eller hva, men så raskt fordelen ved at han ikke bråstoppet, men heller kastet seg til venstre og i retning tilbake fra der vi kom i god fremdrift. Dermed var det bare å fortsette venstresvingen han ahdde begynt på helt rundt og vi var på anridning mot det samme hinderet in no time. I motsetning til om han hadde stoppet og vi hadde måttet bruke tid på å snu, fatte ny galopp etc.

Denne gangen spratt han over med et bekymret øre ut mot høyre, i litt dårlig fart over banens største oxer og skjenet raskt til venstre igjen etter hinderet. Heldigvis så jeg denne komme og klarte å holde han litt tilbake ettersom vi måtte ha en god sving mot kombinasjonen som kom ut fra kortsiden. Det ble en litt amputert sving og litt dårlig anridning, men det var heldigvis oxer inn, rekk ut, og det var relativt trygt å ta av litt tidlig for rekken og vi kom oss greit over, og var i gang videre, i god flyt igjen. Nr 6 spretter vi over, nr 7 likeså, vel å merke på skrå for å spare noen sekunder, før vi tar en knapp sving mot en ny kombinasjon med 2 rekk`er som hadde felt mange bommer allerede. Vi bommet litt inn som igjen førte til at vi måtte gamble og satse ut ca midt i, noe som heldigvis gikk som en lek. Jeg var redd Oransj skulle legge inn ett steg til.

Alt i alt synes jeg han var kjempeflink og gikk en god runde i årets første 1,20 klasse, og årets andre sprangklasse, etter ca 3 mnd vinterfri. Vi gikk ut med 4 feil, ingen bommer ned, og en fornøyd rytter på en flink hest. Oransj er litt tittete og ikke helt i sprangstevneform ennå, men det kommer raskt tilbake. Oransj er tross alt en Welsh Cob på 153 cm, da er det ikke galt å  gå 1,20 uten problemer 🙂 Nå er vi i gang igjen og verdens besteste lille Oransje hest klaget ikke når vi kom hjem og krybben var full av bøttemat som ventet på han!

Read Full Post »

%d bloggers like this: