Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Seoul’

Veeeel… jeg tror jeg i stor grad lar bildene snakke for seg selv…

Sushi på koreansk... Funnet på Shinsengae i Gangnam, Express Bus Terminal

Sånn tar man med hunden på mopeden, og parkerer den utenfor jobben hele dagen...

Må du på toalettet kanskje? Samgakji Undergrond. (Ja, det er heldigvis "normale" toaletter her også!)

Hmmm, kremt, helt vanlig såpe man finner på offentlige toaletter...

Dette er i 7. etasje, over mp3-spillere, under telefonetasjen, på Yongsan Electronicks market. Jeg har alltid hatt et ønske om å gifte meg på et elektromarked!

Barn, egen inngang på t-banen

Hit tar vi bussen!!

Silkeorm-larver. Vanlig snacks i Korea. Sulten??

Yummi... grillet blekksprut... eller??

Rosa parkeringsplasser for kvinner....

Lyst på en pølse? Microen står vedsidenav...

Jeg vil ikke vite hva de lærer her....

Advertisements

Read Full Post »

Etter en lang dag, med både «maraton-løping» og siden en tur på Yongsan elektromarked, så på en sveitsisk restaurant for lunsj, og så ennå mer shopping på Itaewon, så var det klart for et par drinker på kvelden. Vi hadde fortjent det nå, og stedet er som vanlig, The Bungalow. En 3-etarsjers bar/ spisested på Itaewon, i restaurantgaten «bak» hovedgaten, med morsom innredning, hvor det i 3. etasje er stort sett folk på vår alder, og man sitter på små stoler i sanden, eller på bord på sidene, og kan bestille drinker fra flere siders bar-meny, det er bare å sette i gang. Jeg har vært her flere ganger tidligere og store deler av menyen er allerede godkjent. Men, det jeg ikke kunne huske var at blandevann er litt fremmedord her nede. Jeg bestilte meg en Strawberry Margaritha, som i følge menyen var Tequila og Strawberries. Jepp, og det var akkurat det det var. Det eneste blandevannet her var isbitene oppi. Men, drinken var god den, og det holdt i grunnen med 2 stk, før vi ruslet hjem igjen, igjennom nattelivet på Itaewon, som er temmelig folksomt.

Read Full Post »

Jeg og fatter`n, før start

Bada Marathon er et stort arrangement som arrangeres siste helgen i Mai hvert år, med utgangspunkt fra World Cup Stadium, på sørsiden av elven. Her samles ikke mindre enn i overkant av 10 000 koreanere, og noen få stakkars utlendinger, som meg, for å løpe. Jeg hadde egentlig ikke iberegnet å løpe her, men nå ble det en gang sånn at jeg overtok startnummeret til min fars kone, og det var bare å bite i det, og plassere noen koreanere bak seg. Bada Marathon har både full- og halvmaraton og de har 10 og 5 km. Jeg skulle heldigvis bare løpe 5 km, men det er langt nok det, tidlig om morgenen, i 24 grader og stekende sol.

Det er noe som ringer i feil bjelle når man står opp 06:30, i ferien, i feil tidssone, for å skulle ut å løpe! Ikke senere enn 07:00 måtte vi reise hjemmefra, for å stille oss i køen for å komme inn på parkeringen, vi var helt garantert ikke alene her i dag. Men, vi rakk frem. Jeg var ikledd min utdelte røde drakt, som alle jente /damer (kall det hva du vil) får, mens mannfolka løper i blått. Følte meg nesten som en idrettsmann, det er ikke ofte! Vi løp for Eukor CarCarriers, som hadde eget «telt», dvs et telttak, hvor vi fikk legge fra oss det vi trengte, og siden skulle komme tilbake og få forfriskninger etter løpet… hmmm, dette kan vi like.

Saueflokken, før start

Klarte å komme meg relativt langt frem mot startstreken før starten gikk og hele saueflokken snublet avgårde. Det var bare å henge på. Det var mange som gikk ut relativt hardt, og jeg tenkte at jeg fikk henge på en som hadde et mer fornuftig tempo. Og det tok ikke lange tiden før man begynte å kjenne igjen de som hadde løpt avgårde i starten, da gående langs veien. Det er tydeligvis flere som tok den taktikken, løp avgårde, og gikk, raste avgårde og gikk… Vel, det skulle vise seg at det lønte seg å løpe i moderat tempo hele veien. Siste halvannen kilometeren gikk bortover en relativt flat grusvei, med en liten bakke opp mot slutten, og så ned mot stadion og siste 200 meter flatt. På denne biten var det relativt mange som var blitt ganske slitne og gikk, og snublet avgårde, mens jeg hadde, tro det eller ei, fortsatt litt krefter igjen, og tok brått igjen en hel del, hurra, superstolt!

Siste delen inn mot mål lå jeg bak 4 koreanske gutter, og det var bare en ting å gjøre, sette fart på de små korte bena mine og prøve å komme i mål foran de. Det var 4 relativt overraskede koreanere som så en lys lugg komme opp på siden i en kjempefart, og de tok opp kampen og sammen spurtet vi inn i mål mens speakeren skrek for harde livet, og jeg skjønte ikke et pell av hva han sa. Jeg fikk forklart etterpå at jeg ble heiet på, og så etterhvert som flere kom i mål at det var faktisk den eneste ordentelige spurt-duellen inn mot mål. Jeg klarte å løpe fra 3 av 4, men ble slått med ca 2 meter av han som lå først i utgangspunktet, en lang stilk med fart i bena. Goshdarnit! Jeg endte i mål som 5. beste jente, og får vel si meg fornøyd med det. Det var i overkant av 3 000 som løp 5 km så vidt jeg vet, og grovt regnet var vel ca 1/4 av disse jenter, dvs ca 750 stk.

Etter løpet ble det utdelt vann på flasker, og det er sjeldent halvvarmt vann er så godt! Vel tilbake hos Eukor fikk vi ennå mer drikke, både øl og vann, og de hadde mat og snacks på koreansk. Mao, jeg var sulten når vi kom hjem. Etter løpet fikk alle som hadde fullført «premie» som bestod av en energidrikk, en sjokolade, noe tørrfisk (koreansk snacks, forstå den som kan!) og medalje. En jorunalist kom løpende og prøvde så godt han kunne å intervjuve meg på engelsk, med de få glosene han kunne, og det var tydeligvis populært med en lys lugg blandt de sorte mankene.

Neste år skal jeg visst løpe 10 km har jeg fått beskjed om, så jeg får bare begynne å trene! Jeg kan trenge litt hjelp her kjenner jeg!

 

Read Full Post »

Nå har vi ventet hele uken på helt klart vær, men innser at det egentlig er bare å gi opp, det er så og si aldri helt klart i Seoul om sommeren. Men, solen vinket til oss fra blå himmel og gradestokken var i godlunet, det kunne ikke vært en bedre dag for en rusletur opp Namsan Park og til Seoul Tower, en tur på ca 1 times effektiv gange hver vei, vel, vi var nok ikke like effektive…

Itaewon og ned mot elven fra Namsan Park

Fra Casa del Riskaker går turen ned til Itaewon og Taco Bell for frokost. Vi rakk aldri prøve Taco Bell da vi var i NY, så da får vi prøve det her i Seoul isteden. Jeg synes maten her var helt OK, mens Christian og Thea var ikke like imponerte. Men en svingur innom Starbucks får alle til å smile igjen, og oppoverbakkene stod for tur.

Fra Itaewon gikk turen opp mot, til og forbi Hyatt Hotel, som ligger på en høyde, med god utsikt, over Itaewon. Her ruslet vi over hovedveien og inn i Namsan Park. Namsan Park er en park rundt Seoul Tower, som ligger på en høyde midt i byen, rett nord for elven Han. Parken er godt tilrettelagt for 2- og 4-bente til fots, med stier og gangveier overalt, i tillegg til benker og andre «rasteplasser» og utsiktsplasser. Vel oppe mot toppen finner man både kiosker som har vann og en liten restaurant.

Selve tårnet kan man reise opp i og få utsikt over hele byen. Men man får egentlig sett det meste uten å reise opp i tårnet, men det hører liksom  med å reise opp. Men denne gangen valgte vi å ikke reise opp i tårnet. Det var en del mennesker her, og både jeg og Christian har jo vært her oppe tidligere. Thea var mest fascinert av gjerdet med hengelåser. Hengelåsene henges opp av par og skal bringe lykke i forholdet, og så kaster man nøkkelen. Det som er litt komisk er at om man ser litt etter så er det ganske mange hengelåser med kodelås der, så det kan virke som om det er noen som kanskje ikke ser for seg at forholdet vil vare…

Og bare så det er sagt, det er ikke noe som smaker bedre enn en kopp Iced Chai Latte når man kommer ned igjen fra en sånn tur i solsteken! Koppen kan liksom ikke bli stor nok.

Seoul Tower

Christian hadde i grunnen fått nok, mens jeg og Thea hadde i grunnen bare varmet opp. Så mens Christian ruslet tilbake til Casa del Riskaker, så busset jeg og Thea ned til Gangnam Underground market og reiste på shopping! Det er vel det eneste stedet i byen vi klarer å ta bussen til, for omtrent alle busser går hit, og det er bare 2 stopp! Ellers er det umulig å forstå noe av bussene her, for det er ikke et eneste ord som er skrevet med vestlige bokstaver. Her fikk vi kjøpt en del raskens, og var i grunnen ganske fornøyde med fangsten. Ikke var vi helt tomme for penger når vi kom hjem heller!

Read Full Post »

Tøff start på dagen?

Selv om solen i dag glimret med sitt fravær så var planen for dagen å ta en tur ut av byen, til Seoul Grand Park. Gradestokken viser likevel rundt 24 grader i skyggen, så man fryser jo ikke. Seoul Grand Park ligger rett utenfor byen, og det går T-bane helt frem, med egen stopp og alle gode greier.

De første «dyrene» vi møtte var silkeorm-larver, som Thea så bråkjekk hadde sagt at hun skulle spise når hun var her nede. Lukten slår mot deg et stykke før man ser hva det egentlig er, og hun angret nok litt. Men, etter litt piping og grimaser så fikk både Thea og Christian svelget hver sin larve, med dertil passende uttrykk, og masse vann etterpå.

Vel inne i dyreparken fant vi masse venner, og jeg fikk hilse på elefantene mine. Jeg vet ikke hva det er med meg og elefanter, men jeg tror jeg har lyst på en elefant. Den kan bo sammen med Lille Oransj. Og etter å ha hilst på alle vennene våre så hadde klokken fort blitt mange, og vi måtte si farvel til alle sammen.

Denne var så nære at jeg kunne nesten ta på den 🙂

Ettersom det også i dag, som sist, var veldig tomt i Seoulland (fornøyelsesparken) så valgte vi å ikke gå inn her. Selv om det er fint med lite kø, så er det hyggelig å ikke være heeeeelt alene i parken. Selv om jeg gjerne kunne sett for meg hvor mange runder man klarer å ta i tømmerrenna før man er gjennomvåt eller andre lignende forsøk.

Seoulland sett fra heisen over dammen, dyreparken til venstre for bildet.

Også i kveld, som alle andre kvelder, fikk jeg løpt en tur langs elven. I dag løp jeg vestover, et par KM, hvor jeg fant en liten løpebane, spant noen runder her, og løp tilbake igjen. Totalt ca 5 km. Jeg skal visstnok være med å løpe 5KM under BadaMarathon på lørdag (dvs om 2 dager), sånn går det når man er stor i nebbet. Her er et bilde fra «stien» langs elven, på nedsiden av fortauet, under broen vedsidenav Banpo bridge. Selv sent på kvelden kryr det av folk her, og det er mer enn varmt nok!

Read Full Post »

En av trappene på Itaewon Subway station

Er det en ting koreanerene kan, så er det trapper, det er trapper overalt, men ingen går i de, bortsett fra meg! Alle tar jo selvfølgelig rullerappen. Bare Itaewon t-banestasjon har 195 trappetrinn fra bunn til topp, det tilsvarer en halvgod treningsøkt når man i tillegg løper om kapp opp disse trappene. De rare blikkene lot ikke vente på seg, så det er my emulig vi har gitt koreanere et noe skjevt blikk på europeere, men siden de fleste tror vi er amerikanere, så er det deres rykte det går utover, ikke vårt. Dog veier vi under 200 kg, så det er godt gjort å ta feil av oss og amerikanerne.

Coex shopping Mall

Vel, trapper opp og trapper ned, noe motvillig ble jeg med til Coex-senteret. Ikke det at jeg har noe i mot å reise hit, men det er noe i meg som stritter i mot å reise på shopping i en kjeller når det er sol og 25 grader ute. Jeg fikk i det minste testet mange trapper! Dessuten fikk jeg både kaffekoppen min og et kakestykke, for å veie opp mot alle trappene. Men, siden jeg spiste salat i går, så har salaten, sammen med trappene allerede veid opp for kakestykket, og man er i null igjen. Coex er egentlig Koreas svar på Word Trade Center, med 800 meter shopping i underetasjen. Her er det en store samling av spisesteder og butikker i alle sjangere. Dessuten har de Ben og Jerrys iskrembar på utsiden!

Yongsan Electronics market

På vei hjem valgte vi å ta en sving oppom Yongsan Electronics Market, verdens største marked for elektriske duppedingser visstnok, i håp om å gjøre et røverkjøp på et speilreflekskamera til Gunnar som vil spionere på naboen i Gubrandsdalen, og Thea skulle se etter mobiltelefon. Mobiltelefoner var selvfølgelig å finne i 8. etasje, over Wedding hall… WTF? La oss gifte oss, på elektromarkedet!!

Skal vi gifte oss?

Kveldens middag ble inntatt på Wang Thai, måværebyensbeste Thai restaurant. Wang Thai ligger i hovedgaten på Itaewon, i 3. etasje like ved Crocks-butikken, og etter middag får man bananer koks i koksmelk til dessert, «på huset». Det er faktisk mye bedre enn det høres ut som, og akkurat litt for mye etter en diger porsjon Panaeng Gay.

Etter middagen var det stort behov for å røre på seg, og mens de andre ruslet en tur langs eleven, i elveparken på sørsiden, så tok jeg med joggeskoene og løp en runde, i godt selskap av andre løpende mennesker overalt. Denne parken er tilrettelagt for løping, rusleturer og trening, og en en perfekt avslutning på dagen.

Read Full Post »

Egnet fottøy er viktig, her Crocks

Mye var gjort etter en god natts søvn, og ettersom man sovnet grytidlig i går kveld, så våkner man dertil tidlig. Her blir man ikke vekket av hanen, man blir vekket av søppelmennene som prøver å manøvrere søppelbilen som sier Ho, He, Ho, Ho, grovt oversatt betyr det noe ala rygg videre, stopp her, litt til etc tror jeg. Allerede kl 07:00 var solen på himmelen og gradestokken hadde passert 20 grader. Jeg valgte å begynne dagen med å samle et par treningspoeng før de andre våknet, og fant frem joggesko og snublet ut, løp ned til elven, 1 km langs denne og opp igjen på «baksiden». En god start på dagen.

Dagens første mål var Namdaemun markedet i sentrum av Seoul, vel å merke etter et stopp på Crocks-butikken for å handle nye, egnede, shopping-sko. Namdaemun er et digert marked hvor man finner alt, mister matlysten, alt er fake og ingen snakker engelsk. Kan det bli bedre? Det første vi ser når vi kommer ut av T-banen på Samgakji hvor vi skulle bytte bane var et digert norsk flagg. Av alle ting var hele stasjonen, overalt, dekket med reklame for Norge. Selvfølgelig, there`s no place better 🙂

Vel fremme på markedet, i sommersolen, var vi i gang, gate opp, ned, bort, frem og tilbake. Selv etter utallige forsøk var opp, ned, frem og tilbake litt samme sak, for ingen husket hvor vi hadde gått og hvor vi kom fra, og det er et under at vi finner ut herifra igjen, hver gang. Også denne gangen var det instinktene som førte oss til Lunsj i Food Hall på Shinsengae Departmentstore. Sushi på de 2 fra Gubrandsdalen og Starbucks Kaffe Latte sammen med en nøttebar for meg og Flode. Utrolig nok hadde vi ikke shoppet bort alle pengene våre, men vi hadde hvertfall sett mye rart, som vanlig.

Sulten? Neppe...

Etter å ha spist lunsj bar turen videre, på andre siden av Shinsengae, ja for vi hoppet over å shoppe her, sååå mye penger har vi ikke. Her kommer man ut i Myeongdong, shopping-distriktet downtown. Her finner man kjente kjeder som Mango, H&M, Espirit m.fl, men også mange koreanske kjeder. Annenhver butikk er gjerne Etude House, Face Shop, etc, som alle selger kosmetikk, kremer, og andre jålerier. Her lokkes kundene inn ved at de gir bort gratis smågaver til alle som går inn og titter. Den beste fangsten for dagen var en flaske vann i varmen, bare for å gå inn å se. Her kryr det av klesbutikker, skobutikker, mobilbutikker, og egentlig det samme som man finner i alle handlegater i enhver storby, bare at her kan man ikke lese skiltene, og alle har wide-screen øyne. Ellers er det meste relativt same same.

En av de mange gatene i Myeongdong

En hel dag på shopping er som balsam for sjelen, og det var mer klokken og vitenskapen om en utolmodig far og kone som tok oss hjem igjen, enn lysten på å reise herifra. Kveldens middag ble spist på Geckos Garden, en ute-restaurant på Itaewon, hvor de har mat som selv jeg liker. Les: Caesar-salaten er god, og de hadde en stakkars servitør som snakket engelsk, og flere andre som rømte unna når de så noen med runde øyne og lyst hår, vel vitende om at vi ikke snakker kling klong klabb babb, som er deres eneste måte å kommunisere på.

Pause i solen med egnet drikke slår aldri feil!

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggers like this: