Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Hesteliv’ Category

Oslo horseshow er noe man alltid har drømt om, men egentlig visst at aldri ville bli en realitet for ens egen del, og det har vel nesten vært mer en fantasi enn en drøm. Hvert år når man var yngre, og gjerne også fortsatt, har man kjøpt dyre inngangsbilletter og kost seg med hestesport fra morgen til kveld, i blandt flere dager i strekk, under årets høydepunkt i Oslo. Og nå har en drøm gått i oppfyllelse, jeg skal ri der selv. Men hvem hadde trodd at hesten som skulle ta meg dit er en hårete liten Welsh Cob?

Vi skal ri Amateur Challenge Silver Tour, som går torsdag, fredag og søndag. Hinderhøydene er 1,20, 1,20 og 1,25, og hesten er 152. Men han har verdens største hjerte!

Advertisements

Read Full Post »

I dag var det klart for Norgesserien, og lagkonkurransen. Fossum hestesportklubb har klart å skrape sammen ett lag i 3. divisjon (95 cm, siden 1m), og vi var alle lykkelige for at vi hadde et lag. Laget ble litt amputert i siste liten da Linn og Tommy ikke kunne være med likevel, men de 3 gjenværende trøtte tryner gir seg ikke. Med  bare 3 på laget var alle tellende, men det var ikke dermed sagt at vi var doomed. Vi kronerullet startavgiften, siden klubben er helt nyoppstartet og økonomien foreløig er litt nyfødt.

I forkant av stevnet fløy det noen meldinger frem og tilbake «Fock, det er feil og stil! Husk fletter» «Hey, ikke glem å hilse på dommeren» «OOohhhh folks, ikke glem å stille klokken!» Så, søndag morgen, i praksis en time for tidlig etter at klokken hoppet over en time i løpet av natten, stod det 3 jenter i stallen og flettet, bannet og vimset rundt i halvsøvne. Vet noen forresten hvor mange ganger en oransj hest klarer å riste på hodet i løpet av 10 fletter? Og hvor mange grimaser i alle retninger den klarer å gjøre på samme tid? Det er MANGE!

Lise og Ape ( Madini ) var førstemann ut for Fossum Hestesportklubb. Foto: Kristine B Dommerud

Lise og Ape (Madini) var først ut på laget, og han og Lise gjorde en super innsats og red en bedre runde enn de noen gang har ridd tidligere. De fikk dessverre 2 bommer ned, men de skal ikke henge med nebbet av den grunn. Runden var kjempefin! Nestemann ut var Cathrine og Germanica, sorry Garcia som speakeren uttalte det i går. De kom seg igjennom banen, dog med litt innspill på rideveiene fra Garcia selv, og endte med 12 feil. Lise og Cathrine fikk rett under 60 stilpoeng, jeg tror ikke dommeren kan ha sett flettene :p

Cathrine og Germanica W var ute som nr 2. Foto: Kristine B Dommerud

3. mann på laget var spøkelset Linn som ikke var tilstede, før det så var klart for dreggen på laget, Meg og Lille Oransj. Oransj hadde ennå tyngre sko i dag enn han hadde i går, og vi fikk bare ta det som det kom. Jeg var likevel ganske sikker på en feil fri runde i 95 cm. Det var litt deilig å bare skulle krølle igjennom en bane med små hindre og ha en enkel oppgave på et stevne. Lille Oransj satte nok pris på det. Vi halte oss over målstreken med 0 feilpoeng og 71,5 stilpoeng, som faktisk var dagens nest beste resultat. Vi ble ridende litt under tempo, men hadde jevn takt hele veien, og Oransj gjorde som han fikk beskjed om. Og jeg husket å hilse på dommeren! og dro inn en 9`er på innridning. 7`er på det meste annet. Laget endte til slutt på 7. plass av totalt 11 startende lag med 20 feilpoeng og en haug stilpoeng.

Med oss på stevnet hadde vi også hoff-fotograf, Kristine Blomvik Dommerud. Det er hun som har tatt alle de fine bildene! Vi hadde også med Tarkus-eier Mia og sjøfør for den hvite bilen, Jan, og eminent hestepasser og overoppsynsmann, kremt dame; Tove.

UllVott og Lille Oransj, helt sikre på å ikke rive hinder nr 4. Foto: Kristine B Dommerud

UllVott og Lille Oransj, på vei over hinder nr 5. Foto: Kristine B Dommerud

Read Full Post »

Jeg skal innrømme at det var ikke tykke tråden før jeg ikke reiste i dag. Bare tull egentlig, men jeg var bare sikker på at det kom til å gå til «der djevelen bor» og et par hakk videre. Jeg vet ikke hvor det kom fra. Men Ullvott, ta deg sammen, reis! Dette er bare tull. Dessuten trenger du denne 1,20 klassen i dag! Jajaja, jeg skal reise! Så, da pakket jeg i full fart og reiste avgårde. Med langhåret hest som skulle hatt fletter og utstyr som skulle vært pusset…. Jaja, detaljer.

Ankom Drammen i noe jeg trodde var dårlig tid. Vel… jeg fikk ca 2 timer på en stol før jeg trengte å tenke på  noe som helst! Men det er vel som regel sånn det er, hver eneste gang. Man regner seg frem til ca riktig tid, blir usikker og reiser mye tidligere. Så viser det seg at man hadde rett igjen. Og man lærer aldri! Mia var kjempesøt og spratt ut av bilen til sin far i det jeg reiste og lurte på om jeg ville ha med selskap. Jaaaaaaaaaaaaaa!!!! og så kom Christian og tok bilder!! Takk! Og jeg fikk endelig hilst på Berit (Hestefoto.no) med penisforlengeren (det lange objektivet) som jeg har sett så mange ganger rusle rundt på stevneplassen.

Konkurransebanen. Her fra 1.10 klassen som gikk før min klasse.

Banen vi skulle ri var helt OK. Det var en del linjer, både rette og brutte, og det var en teknisk fin og morsom bane å ri. Så da var det bare å snuble ut og ta på hesten både sete og ratt, før man klatret på plass, litt i overkant tidlig viste det seg. Så da fikk vi ruslet rundt i solen en stund. Lille Oransj rolig som en koalebjørn ved midnattssol, og UllVott sulten som en vanskjøttet bjørn. Men det var sol! Og det varmet et UllVott hjerte når hun endelig kom inn på oppvarmingen og hørte flere på sidelinjen snakke om Oransj og hvor fin han er, og «se på den hjerterumpa». Jaaa, klart han er fin 😀 Dessverre var ikke Oransj helt i slaget i dag. Han var slapp og daff, men gjorde likevel jobben sin. Jeg ga tidlig opp å prøve å få han igjennom i nakken, men konsentrerte meg heller om å ha han mellom tøyle og skjenkel og bare bli gjennomvarm i kroppen.

Vel inne på banen fikk vi raskt startsignal og red rett mot første hinder. Lille Oransj lå fint i hånden og gikk i stabilt tempo og var ikke vanskelig å ri på. Men han var ikke helt fremme der han skulle være, og når jeg red frem så bare gravde han seg ned foran. Jeg valgte derfor å safe litt og ri litt under normalt tempo. Dette førte med seg at det ble vanskeligere å gå av stort når det var nødvendig og vi fikk først ett riv på en oxer hvor vi kom litt dårlig ut av svingen og jeg valgte å legge han helt i bunnen. Fortsatt friskt i minne saltoen, med hest, fra Drøbak i fjor sommer. Videre traff vi neste hinder, før piloten glemte å ri litt i en sving, ut mot utgangen, og vi bommet heeeeelt inn i kombinsjonen. Dette førte til at vi måtte ha 2 steg istedenfor ett, og der er Oransj flink. Så det ble ett på skrå mot høyre, ett inn igjen mot venstre og vips karret vi oss over begge hindrene , og kunne fortsette.

Vi kom i mål med 2 riv, og en noe knotete runde. Men tatt dagsformen i betraktning så gjorde Lille Oransj en super jobb i en noe krevende 1,20 klasse, og jeg kan faktisk ikke annet enn å være fornøyd med han.

Vel ute av ridehuset er det vanlig prosedyre. Hopper av hesten, løsner gjorden, løsner neseremmen og skritter han ut mens jeg går vedsidenav. Og der vi rusler sammen så går UllVott og prater med vennen sin, og i dag var intet unntak. Noen ser kanskje litt rart på oss, men vi later som om vi ikke ser det… Jeg må da kunne prate med vennen min. Lille Oransj er bare helt fantastisk.

Så i morgen er det laghopping og vi skal ut i 95 cm. Og jeg gleder meg! Det skal bli kos å ri en lavere klasse og bare kose oss, og Oransj får gått ett stevne med en lett oppgave. Dessuten skal han få selskap av Ape på hengeren!!

Og til opplysning så var Berit Bye tilstede i deler av 1,10 klassen, 1,20 klassen og vel også 1,30 klassen i dag? Og bildene kan sees og kjøpes fra Hestefoto.no Berit er kjempeflink og har mye fine bilder!

Verdens fineste hest!

hinder nr 4. Og det ble et kjemperiv!! Her la jeg han helt i bunnen da jeg feiget ut på å gå av stort. Oransj går likevel på og gjør jobben sin, med ett stykk UllVott i nebbet. Unnskyld Oransj!

 

Hinder 6B, et under at vi kopom oss over!

Hinder nr 8 i kjent Oransj-stil "her kommer jeg, ørene på topp"

Read Full Post »

Det er ingen bedre måte å tilbringe fredags kvelden på enn en aldri så liten tur på Sandvika Storsenter. Det er litt magre tider for lommeboken om dagen, årsavgiften velter hele lasset hvert år, men man finner alltids noen kroner et sted. Spesielt når det er noe man bare «må» ha. Det jeg egentlig skulle kjøpe var borrelåser før stevnet i morgen, og budsjettet var rundt en 50-lapp. Det var jo relativt fort gjort med en snurr innom Panduro hobby.

Trench Coat fra Cubus, 299,-Men så var det denne jakken da… Jo, jeg trengte en Trench Coat nå, jeg er helt overbevist om det. Var innom flere steder på Sandvika-senteret og prøvde og så på og virret rundt, ja, helt normalt med andre ord. Noen av de var for gule, andre var for lyse, og noen var feil i fasongen, feil i sømmen eller bare feil. Jeg har også sett en som hadde en på toget som så sååå fin ut, helt til hun snudde seg og jeg så at hun, som så normalt slank ut, fikk skikkelig andestjert i den da jakka fortsatte å skrå utover, og det ble bare helt feil. Skrekk! Så til slutt hadde jeg nesten gitt opp før jeg snublet inn på Cubus faktisk. Jeg har liksom alltid vært litt skeptisk til Cubus (i samme robåt som Lindex, KappAhl m.fl), og det er nok noe som sitter igjen fra «alle år» Men jeg skal innrømme at enkelte ting har de som faktisk er veldig OK. jeg kjøpte faktisk en OK skibukse der i vinter også. Selv om de fortsatt har mye «telt» og andre rariteter så har de også mye bra. Trench Coaten her var den jeg likte best av de jeg så på, tro det eller ei. Den var myk i stoffet, hadde riktig farve (de hadde flere å velge mellom. 1 sort og 3 ulike lyse farver mener jeg å huske) og den var pen i fasongen. Og så kostet den bare 299,- penger, så jeg tok sjansen på at vi skal bli venner! Ikke bare hadde jeg spart 300 kr i forhold til den på Gina Tricot til 599, jeg har jo i praksis tjent de 300 kronene! (jeg liker UllVott-ball (les: ullvott bestemmer reglene) når det gjelder å regne økonomi) Det eneste er at den er litt liten i størrelsen så prøv gjerne en størrelse større enn du bruker. Jeg er vanligvis en 34, og kjøpte også denne i 34, men den er akkurat så den ikke er litt for liten til lille meg, men det går akkurat helt fint. Man nekter da vel å kjøpe større størrelser enn man må så lenge som mulig? Jeg var til og med ærlig i kassen og sa at jeg hadde rappet et belte fra en annen jakke siden denne, siste i min str, ikke hadde noe. så nå henger det en belteløs stakkar der borte… Hun takket og bukket for at man sa i fra og man følte brått at man hadde gjort en god gjerning.

Så, tilbake til borrelåsene. Jeg er grådig lei av å montere av og på de, i mine øyne fullstendig unødvendige, hingstemerkene på hodelaget hele tiden, og det er ikke mange av og på man skal ha før de knekker i enden. Og disse plast-skiltene skal de ha 100 kr for!!! Det er ran på høylys dag! Så nå har jeg tenkt ut et ultrasmart konsept, om jeg får si det selv, så jeg kan feste de med borrelås, og jeg er spent på å se om det funker:

Read Full Post »

Endelig ser det ut som om våren er kommet. Solen skinte fra skyfri himmel, vannet dryppet tolmodig fra alle hustak, trær og overalt og det var godt og varmt å sitte i solen. Helt perfekt vær for å rusle på tur. Med Lille Oransj mellom bena og Monster som vedheng, foran, bak og på begge sidene så koste vi oss i solen. Måtte flire litt da vi travet opp en bakke og Monster ble hengende litt etter, og jeg valgte å bare slippe han så han slapp å henge etter som en badering bak en båt i stramt tau, og Lille Oransj travet i vei foran. Da vi kommer opp bakken og stopper for å vente på Monster luntende bak oss kommer det 2 menn løpende ut fra en gårdsplass «Har du mistet en rytter!!??» Og så sånn passe skrekkslagne ut der ponnien kom travende helt alene. «Nei da, han er bare med som tilhenger, så om det ligger et barn nedi bakken her så er det ikke vårt :p» Men de er jo søte som bryr seg.

Lille Oransj, blid og fornøyd i vårsolen.

Monstertilgengeren vår. Turens høydepunkt var gulerøttene hos Johanna 😀

Read Full Post »

Solen tittet frem fra mellom skyene, og helgen hadde troppet opp på trappen, endelig!  Planen i dag var å rusle på tur og ha en rolig økt, men så kom jeg plutselilg på at vi har jo en vogn som vi ikke har brukt på et halvt års tid, om ikke mer, så det er kanskje på tide å lufte den igjen også, før den gror fast der den står. Så sammen med Karianne la vi ut på en liten joggetur. Lille Oransj viser hvor stødig han er, der det er et halvt år siden sist og han gjør dette som om  han aldri har gjort annet. Han ble kjørt 3 ganger i fjor sommer, og før det igjen så var det et halvt år siden sist… så det er ikke dette vi driver med hver dag kan man si :p Man må jo bare være glad i den oransje lille hesten. Jeg er helt enig med meg selv om at han er verdens beste lille oransje hest 😀

Fiiineste kjørehesten. Se bort fra snøen, lat som om det er grønt gress :p

Oransj speider etter skiløpere, la oss late som om det er joggere i sommervarmen :p

 

Read Full Post »

Ikkenoe er jo søtere enn en liten teddyball som tusler rundt på tunet, og ikkenoe er mykere og bedre enn en ponni i vinterfrakk. Men ikke noe er heller vanskeligere å gjøre rent, enn den samme ponnien. Når så denne ponnien daglig blir nedsiklet av kompisen sin ute når de leker, i tillegg til at det begynner å bli varmt i været, så ble jeg enig med meg selv om at den beste løsningen var i skrelle Monsteret. Jeg har jo litt tvangstanker og liker å ha velstelte venner til enhver tid. Det er jo ikke store dyret, så det er heldigvis fort gjort.

 

Nyskrelt Monster. Det som er vanskelig å forstå er at det bare har vært en liten ponni inni all den pelsen som er på gulvet.

Hva driver du med da mutter`n??

Verdens fineste lille Monster, her med sokkene fulle av ridehussand

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggers like this: