Det er ikke bare bare å sitte i et styre i et boligsameie, og jo lengre man har sittet fast i denne gapestokken, jo mer forståelse får man for Narvestad i Tertitten borettslag! Det å sitte i et styre i et boligsameie kan på de fleste måter sammenlignes med å jobbe i en barnehage. Det er ikke å ta vare på barnehagen som tar mest tid, men å passe på alle barna. Så her er
Et styremedlems bønn:
– Dersom du egentlig har lyst til å bo i enebolig, og verken ønsker å se eller høre dine naboer, til noen tid på døgnet, så bør du kanskje revurdere den supergode idèen om å kjøpe deg leilighet i et boligsameie. Allerede her bør det ringe en bjelle!
– Dersom vekkeklokken til naboen din ringer litt før du skal stå opp selv, så må du nok kanskje bare innse at ikke alle er så heldige som deg at de kan begynne på jobb kl 10 om morgenen. Men, selvfølgelig, det beste er å sende en mail til styret, som er der bare for å hensyn ta din døgnrytme og dine behov, som mer enn gjerne lager ennå en svimmel regel i den allerede lange regla med trivselsregler: ”I Svimesen borettslag kan ingen beboere begynne på jobb før kl 10:00, i så fall må oppvåkningen være av en sånn art at det ikke kan verken sees eller høres av noen av dine naboer, eller spurven som sitter i bakgården”
– Det samme gjelder de få nettene i halvåret med istid her i landet, hvor noen stakkars mennesker faktisk er oppe hele natten for at nettopp du skal slippe å vasse i snø for å komme deg på jobb neste morgen. Når disse kommer tidlig, og gjør en fantastisk jobb, men du er så uheldig å våkne litt for tidlig, tro gjerne at det å stå ute på terrassen i 4. etg å skrike til de ikke vekker ennå flere av dine naboer. Dine naboer setter nok endeløs pris på at du jager vekk det dyrt innleide brøytekorpset, for at de en time senere kan få lov til å iføre seg snorkel og vadebukser og kave seg ned til togstasjonen. Takk for hjelpen! Og du, ikke glem å sende en mail til styret om det neste morgen!
– Dersom du allikevel bruker uendelig med tid på å fortelle styret hvordan de skal gjøre jobben sin, både direkte til styret og i x antall skriv til alle beboerene, som selvfølgelig er superinteressert i å vite hva akkurat du mener om hiv og hoi, still heller til valg selv! Det hadde nok vært langt mindre jobb for deg! Det at du gjerne er gjennomsyret av ideer fra urtiden og fortsatt savner dinosauren du hadde som husdyr da du var yngre, har nok ingenting å si for hvordan andre vil oppfatte deg og de vil nok juble deg inn som eneste styremedlem!
– Hvis det er noen som har vært så uoppdragne, skamme seg, at det har blitt liggende igjen en reklameflyer under postkassene i oppgangen, så tar det deg faktisk kortere tid å ta den med ut og kaste den når du likevel skal samme veien, enn å gå opp i 5. etg og skrive en mail til styret hvor du ber de komme å kaste den for deg.
– Jeg forstår at det kan være vanskelig å takle at dine naboer ikke har helt lik dørmatte og helt likt dørskilt som deg selv, men kjære deg, deg finnes medisiner for sånt!
– Hvis det er noe som plager deg med naboen din, eller kanskje bare noe du lurer på, så går det faktisk an å snakke med han. Jeg vet du kan bli utsatt for å faktisk bli kjent med de rundt deg, og i værste fall så kan de være hyggelige også. Men, de fleste ting lar seg løse, og det enke er som regel det beste! Styret blir nok litt skuffet over at de ikke kan få lov til å sende nok en tullete henvendelse til din nabo, på dine anonyme vegne, men de kommer over det med tiden!
– Og sist, men ikke minst, alle leilighetene hos oss er bygget i moderne tid, hvilket innebærer at de alle er utstyrt med toaletter. Det er derfor ikke nødvendig å stå ute i kulden, på verandaen i 4. etg, for å kvitte seg med kveldens væskeinntak. Å få frostskader på selveste LilleJohan kan umulig bringe lykke for resten av natten, kan det vel?
– AMEN!
Det kryr av voksne mennesker med bleie og dresskoden er fluoriserende gul. Her og det vimser det rundt en og annen som ikke har kommet i bleiealderen ennå, og som kanskje, ennå verre, har rød jakke! Det er rotteracet på sykkel inn til jobben vi snakker om!
9. Januar i år gikk jeg min aller første skitur (eller, la oss kalle det snublet rundt) på, nei jeg vet ikke jeg, aldri så lenge. Eneste jeg kan huske av min tidligere karriere på ski er noen få obligatoriske skidager i grunnskolen. Og denne helgen fullførte selveste UllVotten Skarverennet, 38 km over fjellet fra Finse til Ustadoset.
ullvott.wordpress.com 